Gleden over å kunne vifte med det norske flagget!
Da min datter som går i førsteklasse skulle tilbake på skolen etter flere uker med hjemmeskole, hadde lærerne pyntet med flagg og ballonger ved inngangen til klasserommene. Mammahjertet mitt ble varmt og rørt. Både over den glede lærerne viste over gjensyn med de håpefulle små, og i takknemlighet over hvor viktig fellesskap, skole og hverdag er for oss. Gleden og takknemligheten ble symbolisert med de fine flaggene og varme smil.
Det vanlige og alminnelige livet har blitt mer synlig for oss i det de inngripende virkemidlene ble iverksatt. Det har vært på godt og vondt. Den finnes skatter å oppdage i nærmiljøet på en liten rusletur. Et roligere tempo gir mer tid til nærhet, stillhet og refleksjon. Kanskje har du endelig fått den tiden du trengte til å få gjennomført noe som har stått på vent.
Slik salmen sier ‘sorgen og gleden de vandrer til hope', er også året 2020 et år med begrensninger, avlysninger, inntektstap og usikkerhet om arbeidssituasjon, tap og død.
Forhåpentligvis har du erfart at det å være mer i ro i det nære som et gode. Flere småprater med naboen, tid til å rydde og stelle litt, tenke seg om og ta en god telefonprat med en venn. Men det er også historien om en tid hvor vi er mer sårbare og alene. Tilgangen til de vanligvis så naturlige pustehullene, ventilene og ladestasjonene er ikke der. Alt dette gjør noe med oss. Refleksjonene over livet og året 2020 har et utrolig annet utgangspunkt nå, enn da januar startet ut.
Det er mye som hører 17. mai til – vår felles festdag!
Barnetog, taler, leker på skolen, musikkorps, is, fester og fellesskap, trengsel på Karl Johan eller på kirkebakken ved Nordstrand kirke, nasjonalsangen og massevis av norske flagg, barn som smiler og ler. I år blir det feiring, men ikke som før. Likt, men kanksje mest ulikt.
Takknemlighet og ansvar hører også dagen med. Vi feirer nasjonen vår, fellesskapet og våre felles verdier. Vi holder frem fred, demokrati, rettferdighet og frihet. Verdier vi må verne om og holde fast ved. Ikke med et egoistisk og individuelt fokus, men med samfunnets og fellesskapets beste for syne. For styrken til disse verdiene ligger ikke i å tilkjempe de med makt for seg selv. Styrken ligger i å kjempe slik at samfunnet vårt verner om den minste og svakeste rett – da får også jeg min rettmessige plass, både når jeg er sterk og når jeg er svak.
Vi som land og verden er satt på en prøve dette året. Det er ikke lett å skulle stå sammen om en slik oppgave, det krever noe av oss. Det krever tålmodighet, kreativitet, selvbeherskelse og oppofrelse. Det er lett å bli sliten og lei. Jeg håper du har noen som holder motet oppe sammen med deg. Jeg vet i hvert fall at det er vanskelig å gjøre alene.
Vi som kirke ønsker å støtte fellesskapet i vårt lokalmiljø og for den enkelte. Selv om vi også er utfordret på hva vi kan og ikke kan gjøre innenfor de til enhver tid gjeldene rammer. Vår første impuls er som oftest å samles, og det har vi ikke hatt anledning til å gjøre nå. Kirken bærer med seg håp for fremtiden. På 17. mai kan vi gjenkjenne dette i det norske flagget. Det norske flagget har frihetens farger – rødt, hvitt og blått. Etter forbilde fra de frie stater da flagget skulle komponeres. Flagget har også et tydelig kors etter den historie den kristne tro har hatt i vårt land. At frihet og korset knyttes sammen minner meg om sentrum i troen på Jesus. Det som gir retning og verdier for mitt liv i dag. Det er frihet i Guds kjærlighet og Guds kjærlighet gir mål for håpet om en god fremtid.
Jeg er blitt mer lettrørt. Både alder og annerledes tider gjør noe med meg. Kanskje må jeg stålsette meg når jeg skal se korpset spille på avstand, se 17. mai sendingen på TV, og når den ivrige førsteklassingen i huset skal ha på bunad uansett; med 17.mai sløyfer i håret og et flagg i hånden.
«For det går jo an å pynte seg på ordentlig selv om det er korona – mamma!» Masse is skal det bli. Og vi holder fast på håpet om at «alt vil bli bra» der vi er midt i livet slik det arter seg 17. mai i 2020.
Gratulerer med dagen!
Gud signe vårt dyre fedreland
og lat det som hagen bløma!
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma!
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma!
Vil Gud ikkje vera bygningsmann,
me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Så vakta oss, Gud, så me kan bu
i heimen med fred og hyggja!
No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
Så signe då Gud det gode såd,
til groren ein gong er mogen.
Salme nr. 757 i Norsk salmebok
T: Elias Blix 1890
M: C.E.F Weyse 1826